1. Planlegging
2. Organisering
3. Konferansestart
4. Evaluering
5. Info. og Utdanning
6. Sjekklister
7. Stikkord

2.1
Utforming av program
Beslutt møteform
Beslutt lengden på konferansen (antall dager eller timer)
Lag en planleggingsoversikt
Finn en god programmiks på innholdet.
Gå ut fra deltakernes interesse og nivå
Varier foredragene med ulike presentasjonsformer
Lengden pr. forelesning bør ikke overskride 50 min. inkl. debatt.
Planlegg pauser i det faglige programmet. Anbefalt lengde er 15 minutter opptil 50 deltakere og 30 minutter over 50 deltakere.
Anbefalt lengde for lunsjpause: 60 minutter.
Lag en oversikt for møteoppsett, pauser og lunsj.
Husk å sette av tid til innflytting av utstyr, montering og demontering.
(top)

2.2
Valg av sted
Det er flere forhold som du bør vurdere før du velger sted for konferansen:
Målsetting og hensikten med konferansen, se punkt 1.1 og 1.5
Psykiske behov for møtet (info. fra tidligere konferanser er viktige. Se punkt 1.2)
Deltakernes profil og forventning, se punkt 1.3
Tenk også over om din konferanse passer best i
– Bysentre med shopping og natteliv
– Bynære områder (kort reisetid)
– Høyfjell eller feriesteder
Dette bør du se etter på konferansestedet:
Besøk stedet personlig. (Hvis du bruker PCO, husk å oppgi alle detaljer fra tidligere arrangementer, slik at byrået får en klar forståelse for hva du ønsker.)
Offentlig kommunikasjon. Sjekk tider og kapasitet i forhold til antatt antall deltakere og konferanserabatter.
Aktuelle hoteller og/eller lokaler.
Hvilken hjelp kan du få av det lokale turistkontoret eller av aktivitetsbyråer?
Muligheter for spesielle aktiviteter, opplevelser og sosialt program.
Faste turopplegg, sightseeinger for ledsagere.
Tilgjengelig AVutstyr, teknisk assistanse og arbeidskraft forøvrig
Vil andre arrangementer ha innvirkning på din konferanse?
Mottakerforhold for mobiltelefon.
(top)

2.3
Valg av tidsrom
Planlegger du en større konferanse med flere hundre deltakere, bør du kontakte turistkontoret eller hotellene før endelig dato bestemmes.
En «kollisjon» av for mange eller for store arrangementer er ugunstig både for arrangøren og for den generelle forretningstrafikken.
Andre forhold du bør ta hensyn til er helligdager, høytidsdager, universitetsterminer og ikke minst om det samtidig arrangeres seminarer, kongresser og lignende andre steder som konkurrerer om de samme deltakerne.
Det kan være penger å spare for arrangøren og deltakerne dersom du legger konferansen i perioder på året hvor hoteller og møtelokaler har lavsesong.
Byhoteller har lavsesong når de fleste forretningsreiser opphører på grunn av ferie, det vil si i perioden fra St. Hans til midten av august. Det samme gjelder desember, januar, februar og de ukene i mai som har helligdager.
De fleste hotellene i byene vil da kunne tilby gunstige priser. Som regel oppnår du rimelige priser dersom konferansen legges i forbindelse med weekender.
Kombinerte ferie og konferansehoteller,
det vil si høyfjellshoteller og turisthoteller, har omvendt lavsesong i forhold til byhotellene. Weekender, helligdager og skoleferie er høysesong,
mens det er lettere å oppnå både plass og rimeligere priser på ukedager utenom disse periodene.
(top)

2.4
Valg av hotell
Tenk over hvilke type hoteller/ konferansesentre som er mest fordelaktige for din konferanse når du har definert mål, forventninger og
økonomi.

• Moderne konferansehoteller/ konferansesentre. Disse ligger gjerne i sentrum, like utenfor eller nær flyplass, og tilfredsstiller som regel alle internasjonale krav til konferanselokaler; luft, lys, teknikk og service.
• Hoteller med møtelokaler, store
  og små, kan fungere utmerket for møter, seminarer og kurs. De kan ha en hyggelig og personlig stil.
• Høyfjellshoteller og turisthoteller.
  Mange har etter hvert konvertert til konferansehoteller. Reisetiden kan være lenger, men det oppveies gjerne av lavere priser, aktivitetsmuligheter og at deltakerne holdes samlet på fritiden. Konferanser med opplevelses og aktivitetsbehov har gode og fleksible tilbud her.
• Ønskes mindre og uformelle steder med særegne miljø kan fjellstuer, turisthytter, storgårder, rorbuer og historiske eller små kulturhoteller være det rette.
  Fyr, lavoer og andre spesielle tilbud gir opplevelse og nærhet.
  Båtkonferanser kan være en opplevelse i seg selv.
  (top)

Besøk stedet
før du skriver kontrakt
Kjenner du ikke hotellet fra tidligere, bør du – sammen med din eventuelt utvalgte PCO – inspisere stedet og diskutere opplegget med ansvarspersonen(e) før du tar det endelige hotellvalget. Når den endelige
bestemmelsen er tatt, bør det snarest mulig gjøres en foreløpig bestilling både når det gjelder værelser og møteog selskapslokaler, med svarfrist for endelig bekreftet bestilling. Alle avtaler, enten de foregår direkte eller gjennom en PCO, bør gjøres skriftlig. Hvis du velger en PCO, bør denne skrive kontraktene.
Når bestillingen er bekreftet, bør hotellene informeres regelmessig om hvor mange værelser som bookes. Hvis du ser at det er reservert for mange rom, er det viktig å overholde avbestillingsfristene. Hotellenes salgsbetingelser gir nærmere informasjon om dine rettigheter og forpliktelser.
Som arrangør må du være forberedt på å betale for værelser som er bestilt, både hvis du glemmer å avbestille i rett tid, og hvis deltakerne uteblir (noshow). Nøye kontroll av avbestillinger og forandringer er derfor nødvendig.
Hvis du ikke «kjenner» deltakerne, anbefales det at du også sikrer deg ved å ta inn et hotelldepositum, eller ved at du får muligheten til å belaste deltakernes kredittkort hvis de ikke dukker opp.
Dersom flere hoteller benyttes, er det fordelaktig at hotellene ligger mest mulig nær hverandre og innen gåavstand til møtelokalene.
(top)

Hotellkontrakter
og alternative pristilbud
Hotellene gir vanligvis ikke gruppe rabatter på rom og frokost. Deltakere
på møter, kongresser eller arrangementer betraktes som individuelle gjester og trenger langt større grad av service og tjenester enn gruppereiser som kommer og reiser samlet under én ledelse, for eksempel turistgrupper.
De fleste hotellene kan tilby «konferansepakker» som inkluderer overnatting i enkelt eller dobbeltrom, frokost, lunsj – eventuelt også middag – to kaffepauser og møterom. Skal deltakeren selv betale overnatting, frokost og andre hotellkostnader, vil hotellet stort sett kunne tilby dagpakker på halv eller helpensjon – altså uten overnatting – eller à la carte. Det vil si at arrange mentet blir belastet døgnleie for møtelokaler, antall kaffe som er bestilt og antall måltider til forhåndsavtalt pris.
Det er viktig at hotell og arrangør avtaler hva som er mest fordelaktig for akkurat ditt arrangement. Du har en sterkere forhandlingsposisjon dersom du legger flere måltider, «gettogether party» og banketten til hotellet. Gjestene disponerer som regel værelsene frem til kl 12.00 avreisedagen.
Varer konferansen lenger, bør du legge
inn utsjekkingstid i kaffepausen og
avtale bagasjeoppbevaringssted.
Det er også viktig at hotellet får oppgitt
omtrentlig ankomst og avreisetid,
slik at det er mulig å styrke bemanningen for inn og utsjekking, og dermed yte best mulig service.
(top)

Elementer i forhandlinger
med hotell
Når du har funnet frem til det hotellet som egner seg best og som har plass, er det viktig at salgspersonen blir forelagt alle detaljer og behov. Hotellene opplever svært ofte at priser blir gitt på grunnlag av manglende informasjon. Bestilling og behov stemmer da ikke overens når konferansen begynner. Dette kan medføre uforutsette regninger og at hotellet ikke kan løse arrangørens krav på sparket. Eksempler på dette kan være ønske om større møterom, flere grupperom, ekstra utstillingsarealer og montering av ISDNlinje. I tillegg til konferanseprisen, som kan inkludere møterom, lunsj, middag og kaffepauser samt overnatting med frokost, kan man i den grad det er aktuelt også få oppgitt priser for:
(top)

• Ledsagere
• Dagpakke for dem som ikke overnatter (halv og helpensjon)
• Ekstra lunsj
• Ekstra middag
• Ekstra kaffe og te, med og uten
  kake
• Fruktfat
• Mineralvann
• Øl og vin i flasker
• Eventuelt tillegg for grupperom
• Priser på konferanseutstyr og tjenester som ikke er inkludert i pakkeprisen
• Tekniker
• Eventuelle tillegg for svømmebasseng, sauna og annet
• Levende musikk
• Tillegg for blomsterdekorasjoner i møterom
• Tillegg for oppdekning til festmiddag, duker, lys og blomster
• Tillegg for skilting
• Priser for kopiering, bruk av faks og telefon
• Parkeringsavgift
• Transferpriser til flyplasser og
• jernbane
• Tillegg i møteromsprisen dersom lokalene skal benyttes til montering av utstyr og prøver før konferansestart
• Sekretariatrom
• Bagasjehandling
• Garderobeavgift

Som en generell regel er det bedre å betale riktig pris for møtet, mat og overnatting, og heller forhandle om prisene på tilleggstjenester. Det frarådes å ofre kvalitet fremfor pris.
(top)

Prisforhandlinger kan for
eksempel forsøkes på:

• Ledsagerpris
• Gratis rom pr. 25–50 deltakerrom (kan benyttes for foredragsholdere og stab).
• Oppgradering av romtype for enkelte kategorier
• Kaffe/te/kaker
• Ekstra tjenester, som fordeling av gaver og papirer på deltakerrom
• Trykking av meny
• Ekstra betjening og overtidsbetaling
• Redusert pris på tellerskritt
• Redusert kopieringspris
• Grupperom
• Bagasjebæring
• Garderobeavgift

Reservasjon

• Vurder tidligere bestillingsmønster for samme type konferanse
• Oppgi forventet antall deltakere, ledsagere, foredragsholdere, sekretariat og ankomst og avreisetid.
• Oppgi forventede ankomster
  dagen før arrangementet starter og forventet avreise senere enn konferanseslutt.
• Oppgi antall enkle rom, doble rom og suiter. På reservasjonsskjemaet for deltakerne bør det spørres om ankomsttid, avreisetid, røyk eller røykfrie rom, handikaprom og allergirom, slik at hotellet får en mest mulig detaljert oversikt før arrangementet starter. Dette av hensyn til bemanning og for å få best mulig service.

Husk at hotellet skal ha alfabetiske navnelister i god tid før konferansestart.
(top)

Oppgjør med hotellet
Noen hoteller ønsker et depositum innbetalt vel en måned før arrangementet finner sted. Restoppgjør
gjøres opp etter vanlige betalingsbetingelser etter arrangementet. Gå gjennom bilag og belastninger sammen med hotellet før du reiser derfra, slik at eventuelle misforståelser kan oppklares på stedet. Vanligvis er det deltakeren selv som gjør opp sin hotellregning direkte med hotellet før avreise. Hotellet trekker fra det innbetalte hotelldepositumet ved utsjekking, og tar som regel ansvar for å innkassere personlig forbruk, som telefonsamtaler, betalingstv og minibar.
(top)

Generelle regler for bestilling og avbestilling av arrangementer
Dersom det oppstår en situasjon som gjør at arrangementet må avlyses, vil dette få konsekvenser for hotellet og andre. Leverandørene vil tape penger og har rett til å kreve ganske store avbestillingsgebyrer. Les derfor bestillings og avbestillingsreglene i kontraktene nøye og forhold deg til disse. Vær oppmerksom på at et eventuelt streikevarsel i hotellnæringen eller hos transportørene vil kunne få konsekvenser for ditt arrangement. Kontakt et forsikringsselskap for opplysninger om arrangementsforsikring. Forfallsdatoene i leverandørkontraktene, for eksempel siste avbestillingsdato, bør innarbeides i arrangementsprogrammet/ registreringsskjemaet. Reiselivsbedriftenes Landsforening har utarbeidet generelle retningslinjer for bestilling av kurs, konferanser eller annet arrangement som gjelder for hotellene dersom det ikke er truffet annen, skriftlig avtale. Retningslinjene inneholder følgende punkter:
(top)

1. Avbestilling
Avbestillingsfristen av et helt arrangement er fire uker før ankomstdagen. Inntil syv dager før arrangementet har arrangøren anledning til å redusere deltakerantallet med inntil 25% uten at kursstedet har krav på erstatning. Oversittes ovennevnte frister, betaler arrangøren 55% av avtalt pensjonspris for de rommene som ikke blir benyttet i det bestilte antall døgn. Dersom pensjonsprisen ikke er avtalt, betales værelsespris. Ved NoShow belastes arrangøren fullt ut av avtalte priser. Det er en forutsetning for erstatningskravet at kursstedet ikke får leiet ut de avbestilte værelsene til andre.

2. Navneliste
Alfabetisk navneliste skal sendes kursstedet senest en uke før ankomst.

3. Disponering av værelser
Værelser kan ikke påregnes å være klare til innflytting før rundt kl. 15.00 ankomstdagen. Værelsene stilles til kursstedets disposisjon senest til kl. 11.00 avreisedagen (utsjekkingstid). Oversittes fristen uten avtale på forhånd – kan arrangøren belastes med
55% av den avtalte pensjonspris pr. døgn, eller fulldagsrompris i de tilfellene hotellet oppgir slik pris i sin prisliste.

4. Pristilbud
Pristilbudet er basert på det antall dager som arrangementet skal vare i henhold til bestillingen. Ankomster etter møtestart og avreiser som måtte skje før arrangementet er slutt, er å regne som avbestillinger og bestemmelsene i punkt 1 gjelder tilsvarende.
Pristilbud gjelder fullpensjon dersom ikke annet er angitt. Med fullpensjon menes overnatting, frokost, lunsj og middag med mindre kursstedet har spesifisert at også én eller flere kaffeserveringer er inkludert.
Pensjonsprisen skal videre innbefatte kurs og møtelokaler, samt bruk av hotellets egne audiovisuelle utstyr dersom ikke annet er skriftlig avtalt.

5. Spesialarrangementer
Ønskes selskapsoppdekking med langbord, lys og ekstra meny etc., er dette ikke inkludert i pristilbudet og blir belastet etter særskilt avtale.

6. Ansvar for
deltakerregninger
Det blir opprettet egne regninger for hver deltaker for ytelser som ikke er inkludert i pristilbudet. Arrangøren er ansvarlig for ikke oppgjorte deltakerregninger.

7. Ansvar for skade
Arrangøren står ansvarlig for skade som påføres hotellet som følge av uaktsom eller forsettelig opptreden av deltakere.

8. Betaling
Prisen er basert på uavkortet betaling etter nærmere avtale. Ved for sen betaling påløper renter.

9. Avvikende betingelser
Det påhviler arrangøren på bestillingstidspunktet å ta opp med hotellet de eventuelle vanskeligheter arrangøren måtte ha med å overholde ovenstående betingelser, slik at tillempinger kan diskuteres. Eventuelle spesialavtaler må bekreftes skriftlig.
(top)

2.5
Valg av møtelokaler
For at både arrangøren og deltakerne skal få mest mulig ut av det faglige innholdet, bør lys, lyd og luft i møtelokalene være tilfredsstillende. Lyseffekten på bordplaten bør være minimum 300 lux. Vinduene må kunne blendes hvis AVutstyr benyttes, og det bør være mulig å dempe belys ningen. Lyd er særdeles viktig. Dette gjelder i første rekke støy fra trafikk, ventilasjon og tilstøtende rom. Inngangsdøren bør være plassert slik at inn og uttrafikk forstyrrer minst mulig. Luft bør kunne reguleres med hensyn til temperatur.

Før du bestiller møterom,
bør du vurdere følgende:

• Hvor mange deltakere som forventes.
• Avstand til deltakernes inn kvarteringssteder
• Krav til standard
• Hvor mange møterom og grupperom trengs til for eksempel plenums og parallellmøter
• Hvordan ligger rommene i forhold til hverandre
• Møblering av lokalene
• Hvor raskt kan lokalene ommøbleres
• Fri sikt fra alle sitteplasser i lokalet til scenen
• Er takhøyden stor nok i forhold til antall deltakere som skal se tekst eller bilder på lerretet
• Er der nok stikkontakter
• Nok skjøteledninger
• Nok telefonuttak
• Er det er behov for simultantolkanlegg
• Er der mulighet for bespisning
• Skal det arrangeres utstilling
• Er der mulighet for parkering

Vurder også hva du trenger av utstyr i møterommene:

• Talerstol med lys
• Bord til paneldeltakere
• Tavle
• PC
• Diasfremviser
• Overhead
• Flipover
• Mikrofoner
• Stoppeklokke
• Klokke som foredragsholder kan se
• Alle avtaler må bekreftes skriftlig.

Det gjelder leie av selve lokalene og ekstra ytelser (teknisk utstyr, betjening, servering, bruk av PC og kopimaskin. Skal det holdes utstilling i forbindelse med møtevirksomheten, bør denne legges til pausearealene. Da får utstillerne maksimalt utbytte av å delta. Husk å få klarlagt hvilke sikkerhetstiltak hotellet eller kongressenteret tilbyr i form av låsbare rom, vakter osv.

Foredragsholdere bør få avtalt tid til å prøvekjøre sine slides og AVpresentasjoner, og gjøre seg kjent med det tekniske utstyret.
(top)

Arealbehov –
generelle retningslinjer
Husk å ta med i betraktningen at en del teknisk utstyr – spesielt tolkebokser – kan ta såpass plass at deltakerkapasiteten begrenses av møterommets form.

Møblering
En plenumsal med kinositting er perfekt for enveiskommunikasjon, dvs. fra foredragsholder til passive tilhørere. Det samme gjelder klasseromoppsett (bord/stoler). Vanlige møterom med ovale bord passer bra for møteleder som vil ha godt overblikk over deltakerne, men de som sitter på langsiden, har vanskeligheter med å se og høre dem som sitter på samme siden som seg selv.

Ubord er ideelt for forhandlinger, men tar stor plass og gir følelse av distanse.
Dagens krav kan være at vi ønsker å få til en bedre dialog med deltakere som har ulikt kompetansenivå, ideer og erfaringer som ledelsen ønsker å få del i.
Runde bord gir da for eksempel bedre muligheter til kommunikasjon. Alle ser hverandre like bra og ingen har en særskilt fremtredende plass. Man ser hverandre enda bedre dersom man stiller stolene i ring uten bord.
Ved store konferanser kan man sitte ved flere runde bord og føre dialog bordvis. Når hele gruppen samles til felles samtale, kan salen ommøbleres raskt. Et slikt rom bør være kvadratisk eller rundt, ha plant gulv, løse stoler og tomme vegger til å henge opp deltakernes materiell på.
(top)

Oppsetting av møterommet
Oppsetting av møterommene avhenger av møtetype og størrelse. Nedenfor finner du en oversikt over de vanligste møteromsoppstillingene. Sjekk gjeldende brannforskrifter for lokalet og pass på at rømningsveiene ikke blir sperret.

Eksempler på mål:

• Minimumsavstand fra stolrekke til vegg: 1 meter.
• Ved større arrangementer: minimum 1,20 meter.
• Minimumsmål midtgang: 1,25 meter. 2 meter hvis det er mer enn 300 deltakere.
• Minimumsmål fra første benkerad til podium/skjerm: 1 1/2 gang skjermens høyde og minimum 2 meter.
• Maksimumsmål fra bakerste benkerad til lerret: 8 ganger lerretets høyde.
• Anbefalt avstand mellom bordene i skoleromsoppsett: 105–110 cm målt fra senter til senter på bord (som er ca. 45 cm dype).
• Anbefalt avstand mellom stoler i kinooppsett: minimum 80 cm målt fra senter til senter på stolene.
• Bordplass pr. deltaker: 58–60 cm. Hvis det er mye papir, bør deltakerne ha større plass.
• Minimum takhøyde for større forsamlinger: 4,80 meter (for skjerm 4x6).
  (top)

2.6
Utstillinger
Er utstilling er en del av konferansen, kan du ta kontakt med en profesjonell messearrangør som kan administrere dette, eller utnevne en egen ansvarlig person som kan følge opp. Utstillingsvegger kan leies fra Sento, messehaller eller messebyråer rundt i Norge.
Lag en skisse over utstillingsområdet, tegn inn stikkontakter og lyspunkter. En vanlig sammenleggbar utstillingsvegg tar 3m ². Avtal monteringstid. Er det store montasjer, bør lokalene bestilles til dagen før arrangementet begynner. Det er vanlig at kaffepauser legges til utstillingsområdet for at utstillerne skal få mest mulig besøk.
Finn ut hva utstillere i tidligere arrangementer har betalt pr m². Send invitasjon til mulige utstillere. Vurder egen stand, dekorering, møblering og betjening
(top)

2.7
Teknisk utstyr ved
presentasjoner
En konferanse er ofte kostbar når man legger sammen reise, hotell, bespisning og foredragsholdere for mange mennesker. Skal det spares, går det dessverre ofte ut over teknikken, men svikter den, er jo alt mislykket. Konferanseutstyret skal sikre at deltakerne hører, ser og forstår konferansens budskap. Ved å leie teknisk utstyr på et hotell eller via et utleiefirma er man sikker på å få det man trenger til sin presentasjon, og man er sikker på at det fungerer. Noen hoteller og konferansesentre har egne avtaler med AVleverandører som supplerer hotellets utstyr. Enklere spørsmål håndteres da av hotellet eller konferansesenteret, men ved mer kompliserte arrangementer kobles kunden direkte opp mot utleiefirmaet. Ved andre hoteller må kunden selv kontakte leverandør.

Skal du benytte utstyr utover overhead og dias, anbefales det at du leier inn en tekniker som kan «lyd og bilde», men husk å ha prosjektorer hvor lysstyrken er dimensjonert for størrelsen av lokalet. Reservepærer og sikringer må være tilgjengelige, og noen må raskt kunne skifte disse om nødvendig.
(top)

Viktig å vurdere:
Lydsetting krever at mikrofoner er plassert slik at talerne kan nå dem. Samtidig må lyden spres i lokalet slik at alle hører uten at noen deltakere plages av for høyt støynivå. I de fleste lokaler finnes det standardoppsett som kan anbefales for et bestemt deltakerantall. Bestem type og antall mikrofoner, og sørg for at disse plasseres riktig i forhold til høyttaler for å unngå skurre og pipelyder.

Ved behov for simultanoversettelse må anlegget avpasses etter deltakerantall, antall språk som skal tolkes, utformingen av lokalene, og det må holde AIICstandard. AIICstandard gjelder krav til tolkekabiner og utstyr. Tilpasningen av utstyret må på forhånd gjennomgås av en spesialist som kommer med konkret forslag til oppsettet.
Vær oppmerksom på at avtale med formidleren av tolkene må gjøres i god tid på forhånd.

Den visuelle delen av presentasjonen må tilpasses foredragsholdernes materiell, enten det er i form av  verheadtransparenter, slides eller elektronisk medium. Som arrangør bør man også passe på at foredragsholderne stiller med materiale som egner seg for visning. Overheads med liten skrift og høye dataoppløsninger bør absolutt unngås.

Pass spesielt på at visningsutstyret har tilstrekkelig lyskapasitet for å gi et tilfredsstillende bilde for samtlige deltakere, og at lysforholdene er slik at man kan dempe eller blende av lyset i salen. Visning av dias, overheads, video eller skjermbilder fra PC bør absolutt unngås i atrier og andre lignende rom på dagtid.

Deltakerresponsanlegg
I de fleste sammenhenger der mange mennesker er samlet, har man avansert utstyr for å overføre lyd og bilder fra foredragsholder til forsamlingen. Langt vanskeligere har det vært å få respons fra forsamlingen utover bifall og mishagsytringer. For å avhjelpe dette kan man benytte publikumsresponsanlegg. Det er bygget opp slik at hver deltaker utstyres med en deltakerenhet tilknyttet en sentral datamaskin. Denne er igjen knyttet til en videostorskjerm hvor man kan se resultatet. Med et slikt utstyr kan møteledelsen stille spørsmål for å avklare kunnskapsnivå, få frem forsamlingens meninger, kontrollere hvem som er til stede, eller gjennomføre voteringer og valg. Resultatene kan vises for forsamlingen på videoskjerm sekunder etter at møteledelsen har søkt deltakernes respons. Med slikt utstyr oppnår man engasjement i forsamlingen og effektiv møteavvikling.
(top)

Video og PC presentasjoner kan fremvises på alt fra små monitorer til projektorer som gir bildestørrelse på opptil 3x4 meter, og storprojektorer for store konferansesaler som kan gi videobilder opp til 96 m^2.
Vær oppmerksom på at man i dag kan gi
presentasjoner av data direkte fra de fleste PCer, og oppnå førsteklasses tekniske resultater på lerreter i samme størrelse som for video. Ved visning av storbilder fra PC er det viktig åvite hva slags skjermoppløsning datamaskinen har. Eldre dataprojektorer tar bare de laveste oppløsningene mens moderne utgaver også tar de høyere oppløsningene som SVGA og XGA.

I store forsamlinger eller i forsamlinger som er spredt på flere lokaler, kan det være aktuelt å gjøre opptak av talerstol og scene. Bildet «blåses opp» i lokalet eller overføres til andre deler av konferanselokalene. Et nytt tilbud er telekonferanse eller videokonferanse. Ved hjelp av ISDNlinjer kan bilder og lyd kommuniseres mellom konferansesteder. Slik kan man splitte en stor konferanse i flere små, eller en foredragsholder kan holde sitt innlegg fra et annet sted. Sjekk om lokalene har installert ISDNlinje. Det tar ofte flere uker å få slike installert.

Spesialister i bransjen bidrar naturligvis
med en rekke praktiske knep for å sette spiss på arrangementet. Spesielt viktig er det at en teknisk kyndig person er tilstede under møtene med ansvar for betjening av audiovisuelt utstyr, lysdemping, mikrofoner og så videre.
(top)
 

2.8
Tolker
Effektiv kommunikasjon er sentralt for at konferanser skal bli vellykket. Ved flerspråklige arrangementer kan velkvalifiserte tolker hjelpe deg å nå dette målet. Det er viktig å vurdere om finner og samer trenger egne tolker. Medlemmer av AIIC (International Association of Conference Interpreters) er profesjonelle tolker. Medlemskap i foreningen er underlagt krav om kvalitet og erfaring. AIIC har nå medlemmer i Norge (ca. kr 4500,– pr. dag). AIICtolkene har lang erfaring fra organisasjoner som FN og FNs særorganisasjoner, EU, EØS og Europarådet. I tillegg arbeider de for de nordiske regjeringer, private organisasjoner, vitenskapelige og tekniske organisasjoner, næringslivet, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner.
(top)

2.9
Sosiale arrangementer
Sosiale arrangementer er viktig. Dette kan være «gettogether parties», mottakelser, banketter og aktiviteter. Det at deltakerne kan treffe hverandre i uformelle omgivelser, gjenoppfriske gamle bekjentskaper, få nye kontakter og samarbeidspartnere, utvikle ideer og nye forretningskon septer, kan være vel så viktig som fagmøtene. I Norge har vi etter hvert fått mange spennende muligheter til å sette en spiss på den sosiale delen av et arrangement.

Hotellene selv har som regel flere forslag. Dessuten har vi fått mange aktivitetsbyråer som spesialiserer seg på lokale opplevelser. Bruk fantasien!
(top)

Steder for
sosiale arrangementer
Over hele landet har det blomstret opp tilbud av lokaler som danner spesielle rammer om sosiale arrangementer. Leter du etter et annerledes sted å være, vil kanskje hotellet ha en del interessante samarbeidspartnere.
Det lokale turistkontoret er også en god informasjonskilde.
Mange folkemuseer tillater grupper å spise, danse eller ha kulturelle arrangementer i en eller flere stuer. Kanskje kan du også sette opp selskapstelt på området dersom du har et større arrangement.
Gårdsbygninger, bondegårder, prestegårder og embetsgårder har ofte store kjøkken og saler. Huskonserter, lunsjer, middager, mottakelser og foredrag er noen ideer til bruk.
I gamle laftestuer oppleves bondekulturen på nært hold. Lavvoer og selskapstelt kan du sette opp hvor som helst, alt fra i din egen hage til på toppen av Dalsnibba. Husk også å leie inn mobile toaletter!

Aktiviteter og opplevelser
Dagens konferansedeltaker vil gjerne oppleve noe. Det frister ikke bare med vanlig «sitt ned»middager med hvit duk, taler og musikk. For mange er det aktiviteter og opplevelser som står i fokus. Eventmarkedet er i vekst, og i Norge har vi etter hvert fått flere Event og aktivitetsbyråer som legger opp de mest utrolige opplevelser.
I årets utgave av Arrangørhåndboken har vi viet et helt kapittel til ideer om aktiviteter og opplevelser. Her finner du et utdrag av de mest populære aktivitetene i landet. Kort beskrevet, og med god informasjon om forholdsregler og sikkerhet. I
fylkespresentasjonen finner du også ideer til aktiviteter.
(top)

Underholdning
Litt underholdning hører hjemme på konferanser. Impressarier vil hjelpe deg med forslag til underholdningsprogram og finne artister. Er du ute etter rimeligere løsninger, er det en idé å kontakte musikkhøyskoler, teaterskoler eller ballettskoler.
For å finne lokale underholdningskrefter eller kulturpersonligheter, er det en idé å kontakte kommunens kultursjef. Folkemuseer og bondeungdomslag kan som regel skaffe folkedansgrupper og felespillere. Innenfor folklore – til åpninger og middager – er stev og akrobatiske «Go'karsstykker» et forslag. Hotellene kan også hjelpe deg, spesielt med forslag til dansemusikk.
Er det ikke midler i budsjettet til å leie inn underholdning, finnes det kanskje talenter blant deltakerne eller personalet. Forsøk å skape dialog og engasjement hos deltakerne. Humor er frigjørende og har positiv effekt i konferanser.
(top)

Felles måltider
For felles bespisning må hotellet eller restauranten vite forventet antall minimum tretti dager i forveien og nøyaktig antall senest 48 timer før. Dette fordi kjøkkenet må planlegge de nødvendige innkjøp og bestille ekstra betjening. Du må betale for antall bestilte gjestekuverter. Sjekk på forhånd antall servitører med hovmester. Skal du ha en stilig sittende bankett, bør det være én servitør på ti gjester.
For middager med taler og underholdning bør du vurdere om det skal utnevnes toastmaster og «takkformaten» taler. Forhold som bordoppdekning, bordplassering, kjøreplan for kjøkkenet, servitører og andre aktører må utarbeides. Trengs det podium, høyttalere, trykte menyer, flygel og stemming av dette? Skal det være sanger, bør musikerne forhåndsinformeres om melodiene og eventuelle andre innslag. Spilletid og pauser avtales på forhånd. Det er en fordel å avtale at tidspunkter for måltider ikke kolliderer med andre gruppers måltider, ellers kan det bli vanskelig for personalet å få gjennomført serveringen tilfredsstillende.
Ustelte og ribbede koldtbord er ingen fornøyelse.
(top)

Hva slags mat skal vi
servere?
Måltidene skal være små høydepunkter
som gir avkobling og skaper følelse av velvære. Server god og riktig mat og legg opp til muligheter for sosial kontakt med andre deltakere. Lær deg litt om mat, tenk på hvilke retter som kan være allergifremkallende, er tungt fordøyelige, gassdannende eller har religiøse hindringer. Diskuter opplegget for matservering med restaurantsjefen og aller helst med kjøkkensjefen direkte.

Gode råd hvis du vil spare
inn på matbudsjettet:

• Server enkle måltider med lite alkohol
• Velg årstidens ingredienser
• Suppe er ofte rimeligere enn forretter
• Buffetservering er, på grunn av
  begrenset betjening, ofte rimeligere enn tallerkenretter
• Begrens utvalget på buffeten
• Ta sjansen på å bestille færre porsjoner enn antall deltakere. Som oftest er det noen som har annet program i lunsjer og middager
• Gi en kostnadsramme for restaurantsjefen
  og be om et tilbud.

Drikkevarer
Hva man skal drikke til mottakelser og måltider er en av de mange detaljer man må huske å vurdere. Det kan være upraktisk at delegatene hver for seg skal betale vin eller andre drikkevarer til de faste måltidene. Dette bør være inkludert. Et alternativ er å sette opp en cashbar hvor deltakerne selv henter og betaler drikkevarene på vei inn til måltidet. Alkohol fordyrer måltidene vesentlig. Det er grunn til å se nærmere på hva det koster, og å avtale nøye med betjeningen hvordan drikkevarene skal serveres. Likør og konjakk til kaffen er f.eks. ikke vanlig i andre land.

Gode råd for besparelser:

• Server musserende vin til mottakelser (bobler virker mettende).
• Kutt ut saltstenger og annet snacks.
• Velg husets vin med pris pr. flaske, ikke glass.
• Dersom du bestiller et gitt antall flasker, påse at alle flaskene ikke åpnes før måltidet. Blir det overskudd, er det mulig å returnere de uåpnete.
• Server isvann istedenfor mineralvann.
• Hold romtemperaturen lavest mulig (varme mennesker drikker
  mer).
• Forsøk å avtale pris pr. kanne kaffe og te, ikke pr. kopp.
  (top)

Sightseeing og turer i
Norge
Tilbudet om sightseeing og turer fastsettes på et så tidlig tidspunkt at det blir inkludert i det programmet som sendes ut sammen med registreringsskjemaet. For internasjonale deltakere er det spesielt populært å legge opp til 14 dagers turer i Norge.

Eksempler på faste
turopplegg:

• Turer med Hurtigruta – uansett
  årstid. Hurtigruta går hver dag fra Bergen til Kirkenes (6 dager) og fra Kirkenes til Bergen (6 dager). Dine konferansegjester kan delta på dagsetapper, på kortere overnattingsetapper eller hele rundturer.
• NorWay Bussekspress tilbyr ferdige rundreiser med ekspressbuss over hele landet. (Kontakt NBE, telefon 815 44 444).
• NSB har ferdig rundreise fra/til Oslo og Bergen via Myrdal – Flåm – Gudvangen – Stalheim – Voss.

Ønsker du å legge opp turer i egen regi, bør du benytte lokalkjente reiseledere eller guider for at deltakerne skal få mest mulig ut av turen. Gjennomsnittsprisen pr. dag for en autorisert reiseleder er fra kr 1200 til kr 2000. For bussleie, se Rutebok for Norge, avdeling for Reiseinformasjon. (top)

2.10
Transport til/fra
arrangementstedet –
konferanserabatter
Legg opp en transportplan. Hvordan skal deltakerne komme seg til stedet, og når kan de ventes? Vurder om du bør lage transportavtaler med trafikkselskapene eller sette opp egen transport.
For innenlandstransport er det naturlig å samarbeide med SAS, Braathens, Widerøe, NSB og Nor Way Bussekspress, avhengig av hvilke landsdeler deltakerne kommer fra. Vær oppmerksom på at en kan oppnå gunstige konferanserabatter med både fly og tog. Rabattene gjelder også for mindre grupper dersom minimum ti deltakere reiser til samme sted og billettene bestilles samlet. En del hoteller har avtaler om 30–50% konferanserabatt med NSB og 25% rabatt med NorWay Bussekspress. SAS har tilbud på 35 og 45 % rabatt. For internasjonale delegater kan for eksempel SAS utnevnes som offisiell transportør («Official carrier»). Dette fordi SAS er det selskapet som har flest flyruter til Norge fra alle verdenshjørner. Hvis kongressen din er internasjonal, av en viss størrelse og en vesentlig andel av deltakerne kommer fra oversjøiske eller europeiske
destinasjoner, bør du kontakte SAS Incoming Norway, Fornebuveien 40, 1324 Lysaker, tlf. 67 59 60 50, for i første rekke å undersøke hva SAS kan samarbeide med deg om.
Vær oppmerksom på at delegatene oppnår en rabatt fra europeiske byer og fra oversjøiske destinasjoner også på hverdager i forbindelse med en kongress. For øvrig vil ditt reisebyrå være den beste rådgiver når det gjelder rabatter med fly, tog og ferger fra utlandet.
(top)

Velkomstdisk på flyplassen:
Det kan være gunstig å sette opp en velkomstdisk i transitthallen ved ankomst. Her har du mulighet for å ta imot og registrere ankommende deltakere. Søknad sendes Luftfartsverket Oslo Lufthavn, Gardermoen eller deres lokale representant ved flyplassen.

Transportcharter
Det kan lønne seg å sette opp egne busser, fly eller båter i forbindelse med ditt arrangement. Det beste er å samarbeide med ett selskap. Transportselskapet bør kunne påta seg hele oppdraget selv om det er et stort antall mennesker som skal transporteres, og kommunikasjon med sjåførene underveis må være mulig. Sjekk om selskapet kan stille ekstra charter på kort varsel, om transportmidlet har mulighet til å vente dersom selskapet er forsinket og om det er minimum leie tid. Vi anbefaler også å gi sjåførene et fullstendig program, spesielt dersom det ikke er egne reiseledere på bussen eller transportcharteren. Husk å ta hensyn til rushtrafikk og planlegg pauser.
(top)

Fly: Det anbefales å bruke en flymegler for å finne den flytypen som passer til ditt formål. Et slikt selskap kjenner alle flyselskaper fra sjøfly (ca. kr 3000,– pr. time) og helikopter (ca. kr 7000,– pr. time) til store rutefly (kr 35 000,– til 40 000,– pr. time).

Turbusser: (se Rutebok for Norge, avdeling for Reiseinformasjon): Det finnes mange busselskaper som har fine turbusser til leie. De fleste opererer med faste priser på transfer og sightseeing. En veiledende pris på turkjøring er 12 kroner pr. km eller rundt 500–600 kroner pr. time + overnatting og diett for sjåfør.

Limousiner med sjåfør
VIPtransport:
Disse firmaene kan for eksempel benyttes til å hente gjester på flyplass. Avhengig av biltype vil timeprisen variere fra kr 600,– til kr 1200,– pr. time.
Gardermoen – Oslo vil for eksempel ligge mellom 1000 og 2000 kroner. Limousinselskaper benyttes også for å hente VIPgjester, foredragsholdere osv. Husk at sjåføren må få nøyaktig navn på passasjeren, møtested, ditt telefonnummer, flightnummer og ankomsttid. Gjør avtale dersom flyet skulle være forsinket. Passasjeren bør også få beskjed om at hun/han blir hentet.

Taxi: Det kan også være en idé å avtale transfer, varelevering og sightseeinger med taxi.

Tog: Det er mulig å chartre tog fra NSB, men dette er avhengig av strekning og tilgjengelig materiell. Erfaring tilsier at dette kan by på problemer. Det finnes også noen veterantog som kan leies på smalsporete skinneganger.

Båter: Det finnes et utall av selskaper som leier ut båter til «selskapsarrangementer». Ta kontakt med det lokale turistkontoret eller destinasjonsselskapet for å få en oppgave over charterbåter i området. NB! Som arrangør er du ansvarlig for sikkerheten for dine gjester. Sjekk derfor at båten har godkjent passasjersertifikat. Alle gjestene bør også ha plass under tak.

Trikk: I Oslo og Trondheim er det mulig å leie veterantrikk, selskapstrikk eller eget togsett på Tbanen. Kontakt AS Oslo Sporveier eller Trondheim Sporveier.
(top)

2.11
Markedsføring
og distribusjon
For å trekke flest mulig deltakere til arrangementet, er det viktig at alle distribusjonskanaler benyttes. Både den trykte invitasjonen (1st announcement) og selve programmet (2nd announcement) bør utformes så attraktivt som mulig. De må dessuten inneholde så mange konkrete reisetips at deltakerne kan planlegge sin reise, eventuelt sammen med ledsagere og familie.
På turistkontorene kan du som regel få brosjyrer på flere språk som kan sendes med invitasjonen. De større byene kan også tilby såkalte fire siders «shellfolders». Dette er et «omslag» i dobbelt A4format med turistbilder på forsiden og for øvrig blanke ark. De egner seg utmerket til trykking av både invitasjoner og program.
Mange turistkontorer kan også låne deg diasbilder fra området hvis du ønsker å lage din egen trykksak i farger.
Trykking av brosjyrer som skal distribueres i utlandet er fritatt for moms. For å unngå problemer med dette må du huske at de må ha følgende tekst påtrykket: «Printed in Norway for
free distribution abroad». Spesielt i USA kan du komme til å måtte betale toll hvis dette ikke er påtrykt.
(top)

Distribusjonskanaler

1. Direct mail
Dersom konferansen har vært avholdt tidligere, send invitasjonen, ledsaget av et brev til faggrupper og/eller alle som deltok på konferansen for ett eller to år tilbake. Legg to eksemplarer i konvolutten og be adressaten gi det andre til en kollega.
Undersøk muligheten for å få foretatt dine utsendinger rimeligere enn som vanlig post fra Norge. Har du ikke søsterorganisasjon eller filial i andre land som kan poste brevene for deg, vil det antakelig lønne seg å sjekke forskjellige mailingselskaper.

2. Reis til forutgående
arrangement
Ta kontakt med arrangøren og gjør avtale om en gratis stand, der du kan dele ut konferanseprogrammet og brosjyrer.

3. Fagtidsskrifter
Forsøk å få inn redaksjonelt stoff – gjerne med bilder – både om konferansens faglige innhold og om hva deltakerne kan vente å oppleve.

4. Nyhetsbulletiner/
pressemeldinger
Har du noe nytt å fortelle? Lag nyhetsbrev og få dine søsterorganisasjoner til å legge det med i sine utsendelser.

5. Foredragsholdere
Påvirk foredragsholderne som skal medvirke i det faglige programmet. De vil ofte forelese i andre fora og fra disse talerstolene kunne henlede oppmerksomheten på din konferanse.
(top)

2.12
Presse/media
Ønsker du presseomtale, bør dette planlegges i god tid før arrangementet starter. Det er vanlig å utnevne en presseansvarlig som tar hånd om dette.
Er målet for arrangementet også å få oppmerksomhet rundt et bestemt tema, eget firma, kunders firma eller lignende? Det er alltid en fordel å ha en kjent person som tiltrekker interesse.
Lag en kort pressemelding til norske og utenlandske medier når navn, tidspunkt og eksakt sted er bestemt. Når mer detaljerte opplysninger om deltakerantall, gjesteforelesere og program foreligger, sendes det ut en ny runde med informasjon.

Innhent adresser til:

• Telegrambyråer og nyhetsbyråer
• Radio og TV
• Fagpresse
• Dagspresse
• Uke og populærpresse

Husk at enkelte tidsskrifter har lang trykkingstid.

PR
Avhengig av konferansetype, bestill fotograf for kontinuerlig oppfølging av konferansen fra dag til dag for å forsyne media med nytt bildemateriell.
(top)

2.13 Trykksaker
Trykking
Opprett reklamebyrå og/eller trykkerikontakt hvis du trenger ekstern hjelp for produksjon av følgende:

• Logo
• Brevpapir og konvolutter
• Invitasjoner
• Program
• Deltakerlister
• Kompendier og referater
• Evalueringsskjemaer
• Andre trykksaker

Første utsendelse –
invitasjon
For enkelte store konferanser og kongresser bør innbydelse til firmaer, institusjoner og enkeltpersoner sendes minst ett og et halvt år i forveien. Innbydelsene må inneholde et foreløpig program slik at deltakerne får vite hvilke emner som vil bli behandlet. Har du ikke programmet klart, send ut en «apetittvekker» og gjør potensielle deltakere oppmerksom på datoer og temaet for konferansen.

Annen utsendelse –
program og registreringsskjema
Disse bør sendes ut vel fem måneder i forveien og inneholde spesifikke opplysninger om faglig og sosialt program, foredragsholdere og ledsageropplegg, samt informasjon om hoteller, priser og registreringsskjema.
(top)

Registreringsskjema
Registreringsskjema sendes ut sammen
med programmet. Skjemaet må gjøre det klart at ingen påmeldinger er endelige før registreringsavgiften er mottatt. Det er vanlig å forlange full forhåndsbetaling av registreringsavgiften, og å beregne høyere avgift for dem som registrerer seg etter fristens utløp. Den er som regel tre måneder, på grunn av avbestillingsfristene på hoteller. Det bør også forlanges et hotelldepositum som dekker en natt siden du som arrangør er ansvarlig for hotellregningen hvis deltakeren ikke kommer til bestilt tid.

Ledsagere
Dersom ledsagere skal inviteres, må skjemaet ha plass til bestilling for medfølgende familiemedlemmer og for bestilling av valgfrie arrangementer, som sightseeing, bankett, pre og postconventionturer osv. Det er også viktig at skjemaet har plass til opplysninger om ankomst og avreise, samt hotellvalg og helst også om det ønskes røykfrie rom. Bank, postgironummer eller kredittkortnummer og gyldighetsdato må oppgis for overføring av kongressavgiften.
Betingelser for avbestilling og refundering bør trykkes på baksiden av
skjemaet eller i programmet.
(top)

Kopiering, pakking og
utsending av trykksaker
Har du ikke kapasitet til å gjøre dette selv, kan man benytte ASVObedrifter (vernede bedrifter) som spesialiserer seg på dette. De gjør en god jobb og er rimelige.

Navneskilt
Alle deltakerne bør bære navneskilt både på faglige møter og sosiale arrangementer. Navnet bør skrives med store bokstavtyper og bør være leselig på ca. en meters avstand.

Navn, organisasjon og eventuelt land er den vanligste teksten. Bruk gjerne fargekoder for å skille deltakere, ledsagere, foredragsholdere og arrangementskomité.
En «navneskiltmaskin» kan kjøpes for ca. kr 30 000. Du kan også få kjøpt plastomslag i ulike størrelser og med forskjellige festemuligheter og lage egne innstikkskort.

Plastskilt med sikkerhetsnål er den rimeligste løsningen. ønsker du sveisede plastkort kan også ASVObedrifter utføre dette. Det er en rimelig løsning, ca. 10 kroner pr. kort.

Konferansemapper
Som konferansemapper kan du benytte alt fra enkle plastomslag, enkle dokumentmapper i plast til dyre konferansemapper i skai eller skinn. Det finnes også et utall av svipptursekker som er populære. Gavefirmaer som importerer fra Asia, har rimelige tilbud på slike artikler, kr 16, til 50, pr. stk.
(top)

2.15 Foredragsholdere
Risikoen for at foredrag kan oppfattes som monotone og kjedelige er alltid tilstede. Det kan hjelpe at foredragsholderne benytter ulike tekniske hjelpemidler. Jfr punkt 2.7.
Foredragsholderne bør prøveforelese, helst i konferansesalen, sammen med tekniker på forhånd, slik at de føler seg trygge på sin egen presentasjon, – at bildene presenteres riktig og at de får tid til å foreta eventuelle forandringer. Den som er ansvarlig for det faglige programmet, bør også følge opp foredragsholderne og faglige bidragsytere, som må kontaktes i god tid.

Konferansier/ordstyrer/
moderator
Egnede personer som kan lede de ulike sesjonene må kontaktes i god tid. Avtal tid og eventuelle honorarer.

Sammendrag av
foredragene
Når samtlige sammendrag er kommet inn kan de sammenfattes i en bok eller i kompendieform. Dette gir deltakerne på forhånd anledning til å sette seg inn i stoffet. Alternativt kan sammendraget lages og sendes ut etter at møtet er avsluttet.
(top)

2.16
Kriseplanlegging
Tenk igjennom alternative løsninger dersom noe uforutsett oppstår. I slike tilfeller er det viktig å bevare roen og kunne handle raskt.

Problemer som kan oppstå:

• Foredragsholdere og nøkkelpersoner melder avbud, blir forsinket eller dukker ikke opp. Erfaringer tilsier at dette har lett for å skje, spesielt med politikere. Ha derfor et reserveprogram klart som du kan sette inn.
• Tekniske problemer kan være strømbrudd, ventilasjonsfeil og dataproblemer. Vær derfor nøye med at en kyndig tekniker er til gjengelig på kort varsel.
• Materiell kommer ikke frem i tide. Transportforsinkelser kan oppstå, tollpapirer er ikke klarert eller varene er feilsendt.
• Været kan endre reisetid både på utreise og ankomststed. Deltakere kan bli vesentlig forsinket. Vær forberedt på å kunne forandre møteoppsettet og antall bestilte kuverter og hotellrom på kort varsel. Utendørsarrangementer bør ha et alternativ under tak. For større utendørsarrangementer kan det være gunstig å tegne værforsikring.
• Medisinsk beredskap bør være obligatorisk. Noen grupper er i høyere risikogrupper enn andre, for eksempel medikamentbrukere, hjertepasienter og eldre personer.

(top)

Kredittkort som
betalingsmiddel
Du kan eventuelt søke kredittkortselskapene om å få betalingsstasjon. Det gir mulighet til at deltakerne kan gi deg skriftlig fullmakt til å belaste kredittkortene deres. Dette er et godt alternativ til girooverføring. For dette tar de et etableringsgebyr på ca kr 1500, samt at du blir belastet en prosentvis andel av beløpet (1 – 1 1/2%). For at du skal kunne gjøre dette, må deltakerne på sitt registreringsskjema signere og fylle ut kortnummer, kortets gyldighetsdato og beløp.
(top)

Gebyrer ved overføring av
penger
Ved overføringer fra utlandet blir du belastet for gebyrer som kan være opptil kr 150,– . For tiden har Postgiro/Postbanken de rimeligste gebyrene. Husk å ta høyde for dette i budsjettet og i utregningen av registreringsavgiften.
(top)